Vottedagen nærmar seg: Oktoberfest 1.-14. oktober

Som vottevenn veit du kanskje at 14. oktober er sjølvaste Vottedagen? Har du ein primstav heime, vil du sjå at den første vinterdagen ofte er markert med ein innrissa  vott.

Heilt sidan vi i Vottelauget gav ut vår første e-bok i 2014 akkurat på denne datoen, har 14. oktober fått ein heidersplass i strikkehjartet vårt. Dei to siste åra har vi endåtil feira Vottedagen ved å invitere kjende og nye vottevenner til arrangement på Maihaugen i Lillehammer, men akkurat i dette korona-året har vi funne ut at ein nettbasert versjon er det tryggaste og beste.

Blir du med? Allereie 1. oktober startar vi oppvarminga med å lansere ei splitter ny votteoppskrift signert Judith Seland Nilsen. Deretter oppfordrar vi alle til å dele foto, tankar og spørsmål undervegs i strikkinga. Du kan velje både Facebook-gruppa vår – og Instagram, der med emneknaggen #oktobervott og #vottelauget

Kanskje litt pompøst av oss å kalle dette ein strikkefest, når alle sit kvar for seg med strikketøyet ...? Ja, men maske for maske, omgang for omgang,  er vel ein fest i seg sjølv når det er god flyt– og vi oppfordrar også alle til å heie på kvarandre! Kanskje er du med i ein fysisk strikkeklubb som har lyst til å varme opp til Vottedagen også? 

Finalen i denne uhøgtidelege oktober(strikke)festen er sjølvsagt onsdag 14. oktober, der alle som viser foto av sitt ferdigstrikka Oktobervott-par blir med i trekninga av fleire ulike premiar frå oss i Vottelauget.

Fleire detaljar kjem etterkvart, så følg med!

Vårleg vottestrikk / Mittens in May

Vi kan takke pioneren Elizabeth Zimmermann for mykje: For den uredde humoren hennar, for smart strikke-matematikk med Elizabeth's Percentage System (EPS) og Pi-sjalet, for amerikanske strikkeshow i fjernsynets barndom – og for oppmuntre oss alle til å eksperimentere meir i staden for å slavisk følgje oppskrifter. For å nemne litt. 

No i korona-krisa har også fleire strikkarar i sosiale media delt det trøystande mottoet hennar: Knit on with confidence and hope through all crises.

Og vi i Vottelauget blir alltid varme om hjartet når vi blar i kalenderboka Knitter's Almanac (1974): For kva plagg har Zimmermann valt ut for månaden mai? Jau, vottar! Kanskje eit overraskande forslag når vårsola i bakkane blenkjer, men fullstendig logisk når Zimmermann guidar og lokkar oss gjennom "May: Mittens for next winter". Vi siterer: 

It is better not to make mittens in a hurry. When snow flies and small frozen hands beg for warmth (sob), the actual knitting tends to be perfunctory and possibly scamped (...).

Let's make them in May; let's take our time over them; let's venture into new approaches and designs: let's enjoy them.
(...) Large projects may lie heavy and warm on the lap, but small things like mittens and socks are easy to carry outdoors, and can be made surprisingly fast. Stash them away as they are finished, and when the time comes, next winter, you can deal them out with a liberal hand. 

Ny oppskrift mai 2020: Tulipanvotten av Judith Seland Nilsen

Javisst vil vi strikke vottar i mai! Judith byr på ein nyplukka bukett med Tulipanvotten, som nettopp er lagt ut på Raverly. Og ho har også tips om andre vårlege vottar signert medlemmer av Vottelauget: 

https://www.ravelry.com/patterns/library/ullfingre

https://www.ravelry.com/patterns/library/tulipanvotten

https://www.ravelry.com/patterns/library/tusenfryd

https://www.ravelry.com/patterns/library/mosaikk

https://www.ravelry.com/patterns/library/soldag

https://www.ravelry.com/patterns/library/tornerose

https://www.ravelry.com/patterns/library/blomekrans-mittens

https://www.ravelry.com/patterns/library/askeladden

https://www.ravelry.com/patterns/library/tommelise-2

https://www.ravelry.com/patterns/library/nkken-2

Så velkommen til vårleg vottestrikk! Del gjerne foto f. eks. på Instagram med emneknaggane #vårligevotter og #mittensinmay – og få også inspirasjon i gruppa Vottelauget og eventyrvottene (som no har rundt 5100 følgarar) på Facebook.

PS: Har du lyst til å vite meir om Elizabeth Zimmermann (1910 - 1999) kan du sjå og høyre dottera Meg Swansen, som også er strikkedesignar, fortelje i den utmerkte podcasten Fruity Knitting i episode 57 (om Zimmermann frå ca. 21:00):

Vottetips til vottemakere

På tampen av vottesesongen (for noen i hvert fall?) deler vi i Vottelauget et «hemmelig» vottetips med dere - eller «innside-tips» som Møyfrid kalte det, hihi...

Det var noe som dukket opp fra glemselen da Wenche strikket vottene «Alle mine kyllinger, kom hjem!» i årets påskesamstrikk. Tipset går ut på å rue innsiden av vottene for å få dem pusete/myke og for å gjøre dem litt mer vindtette. 

Du trenger:
1. Votter strikket i ren ull. Helst nyvaskede og altså ikke superwash, alpakka eller noe annet enn ren ubehandlet ull.

2. En hard/stiv børste (f.eks. en lite børste til strihårete hunder, en neglbørste eller en ren liten skurebørste).

3. For små votter som du ikke får på din egen hånd kan du bruke f.eks. en tresleiv eller noe annet til å putte inni votten for å stive den av mens du børster (jeg bruker en stor tresleiv).

Så vrenger du votten og børster den lett og på tvers på vrangsiden. Vær forsiktig og ikke børste helt ned ved oppleggskanten.

Stikk gjerne hånden din inn i votten eller bruk f.eks. en tresleiv når du børster, da er det lettere å få det jevnt. Og når det er mønsterstrikkede votter må du børste på tvers, altså langs med trådsprangene, for å ikke rive og røske i dem. 

Vottene blir pusete og deilige på innsiden, det blir ikke like lett å henge seg fast i ev. trådsprang og det beste av alt er at de blir mer motstandsdyktige mot vind.

Vottelauget støttar Leger uten grenser

Vi er inne i koronaens tid, og sender ei varm takk til alle flittige hender og kloke hovud som no står på for å hjelpe sjuke, bidra med transport, reinhald, matlevering, beredskap, informasjon og mangt anna i det skjøre samfunnet vårt.

Fleire i Vottelauget arbeider i helsevesenet, og no har vi bestemt oss for at alt sal frå e-boka «Tusen og én skatt» frå i dag av skal gå direkte til organisasjonen Leger Uten Grenser. Som ein bonus har vi også lagt til ei heilt ny oppskrift i e-boka, nemleg Wenches optimistiske Mosaikksokker (lenke til Raverly) med utgangspunkt i Mosaikkvottene.

Strikking kan vere både til trøyst og glede for mange som er i heimekarantene – eller av andre grunnar ikkje kan vere aktive ute – og vi heiar på deg! Kanskje har du lyst til å dele tankar (og foto?) i Facebook-gruppa vår om kva strikking betyr for deg akkurat no? 

Sinbad sjøfarer i vinterland

Sareptas krukke er no fylt til randa: Sinbad sjøfarervotter og sjøfarerhals er oppskrifta som avrundar Vottelaugets nyaste e-bok.

Sinbad sjøfarer er lokka i land av Torirot, og er enkle, varme vottar i «sildebeinsvrangbord». I oppskrifta kan du velje mellom to forskjellige masketal, så ved å variere garntjukkelse kan du få vottar til både store og små. Det er ikkje skilnad på høgre og venstre vott, så dei kan brukast om kvarandre. Til slutt i oppskrifta finner du også ein babyvott-versjon. God strikketur – og godt nytt år!

Sinbad sjøfarervotter er gått i land for å varme store og små. (foto: Tori Seierstad)

Julemysteriet er oppklart!

Vottelaugets julemysterium anno 2019 er oppklart! Torirot alias Tori Seierstad la ut bit for bit av "Kul jul"-oppskrifta i løpet av adventstida, og etter ein feststemt rysjekant og (jule)korgfletta mansjett dukka dei kule julekulene opp på sjølve vottane. 

Hjarteleg takk til alle som tok pinnane fatt og var med på samstrikken! Nokre tok også utfordringa om å dikte eigne julekule-motiv ved hjelp av rutediagrammet som var lagt ved. Og kanskje hamna også ein del av Kul jul-vottane under juletreet? 

No finst alle åtte nøklene samla som éi oppskrift på Raverly, slik at det er muleg å lage nye og julekule vottar året rundt! Der kan du også beundre ein del av vottane, og endå fleire finn du på Facebook-sida vår og på Instagram under #kuljulmkal

Historien om et par halvferdige votter

Nå er det like før vi i Vottelauget setter i gang årets adventssamstrikk. Det er Tori som har designet årets votter. Jeg vet hvordan de ser ut og anbefaler alle (som ikke er alt for opptatt til å strikke litt i førjulstiden) å delta - fordi dette blir finfine votter.

Med julevotter og samstrikk i tankene kom jeg på at jeg hadde et par halvferdige votter fra fjorårets adventsamstrikk. Og husket jeg riktig var det grønt i vottene, noe jeg "trenger" nå for å matche en grønn lue og hals jeg strikket tidligere i år. Vottene ble overraskende fort ferdige og du kan se dem til høyre i strikkekurven.

Glad og fornøyd var jeg der jeg satt i godstolen, jeg følte meg svært tilfreds siden jeg hadde fullført et "gammel og glemt" strikketøy. Enda bedre ble det når jeg tenkte på genseren jeg hadde strikket ferdig i uken som var; Den var også et "gammelt og glemt" strikketøy. Det hadde ligget i en pose i gangen (!) siden i våres …. den ble fin den også. Så innmari flink jeg var :)  Men så plutselig! Shhh - hva var det? Jeg syntes jeg hørte noe!?

"Ehm, ehmmm, halloooo - unnskyld, hva med oss, da!?"

Jeg lokaliserte lyden fra bunnen av strikkekurven og begynte å grave. Jeg gravde helt ned til bunnen og hva fante jeg der? Jo, en nydelig rød vott og en nesten helt lik, bare det at den var halv.

     JEG

Neimen se der ja, der var dere jo - fjonge, fine og røde. Men hvorfor ligger dere her?

     VOTTENE

Åh, endelig fant du oss! Om du bare visste hva vi har ventet! Vi har ropt, prøvd å få deg til å høre, men du har ikke hørt oss. Du skjønner….

Så begynte de å fortelle: De hadde plutselig gått surr i alle eventyr. De visste jo egentlig at de heter "Snøhvit" og at de er et par Snøhvitvotter fra Eventyrvotteboken - ikke helt ferdige ennå, men dog… De fortsatte å fortelle: Det hadde vært så innmari mye i det siste at de hadde bestemt seg for å "slappe litt" og surre litt rundt i strikkekurven. (Merk: Kurven på bildet er en annen en den vottene befant seg i.) Plutselig hadde de begynt å tenke at kurven, som er i flettet pil, var tornehekken til Tornerose. Men de var jo Snøhvit og ikke Tornerose, eller hvordan var det nå igjen? Nå visste de ikke hva som var frem eller bak lenger, de følte seg mer som Tornerose enn Snøhvit, og la seg rett og slett til å sove, for er det ikke det man synger i sangen: "… Tornerose sov i hundre år, hundre år …". 

Så, plutselig en dag hadde de våknet med et rykk. Det var da jeg romsterte i kurven og gravde frem det andre halvferdige votteparet. Etter å ha summet seg litt, skjønte de at de hadde surret, og det noe helt grasalt. Det var da de begynte å rope, rope etter å bli sett og hørt.

Vi så på TV sammen noen timer i går, de og jeg, og nå er de snart ferdige. Gjett om vi er glade, alle tre - jeg og begge vottene Snøhvit ❤

x