Vakre vottekulisser på Maihaugen

"Votter fra eventyrskogen" ble fotografert på Maihaugen, friluftsmuseet på Lillehammer som ble grunnlagt av Anders Sandvig på slutten av 1800-tallet. Som student jobba jeg flere somre som omviser på Maihaugen. Jeg syntes derfor det var ekstra hyggelig å kunne fotografere eventyrvottene i disse vakre kulissene. Tusen takk til Maihaugen for eventyrlige omgivelser, vi håper votteboka kan friste noen til å komme en tur og se selv.

Søndre tjern,
med Isumkapellet og Øygarden i bakgrunnen.

Ja, Maihaugen er et vakkert sted, det er sikkert. Jeg husker jeg likte godt å ha tidligvakt, hvor vi begynte dagen med å låse opp husene. Ofte var det ingen turister den første timen, så da kunne vi stå på Skjåktunet, der vi omviserne hadde base den gangen, og bare nyte utsikten over Nordre tjern og Garmokirka. 

Det var geiter på Maihaugen den gangen jeg jobba der også, men da holdt de til oppe på setra. En sommer var det en av omviserne som hadde tatt på seg ansvaret for å mjølke geitene. Han hadde nok en smule mer erfaring fra husdyrhold enn oss andre, men en dag han hadde fri, var det jeg og en av de andre jentene som fant ut at vi måtte ta ansvar for mjølkinga. 

Har du mjølka geiter noen gang? Det hadde ikke vi, men vi hadde sett at man skulle stå bøyd med geita mellom beina, holde dem fast med knærne, .... og mjølke. Det vanskeligste var i grunn å få tak i dem. Men såvidt jeg husker, gikk det bra til slutt. 

Glimt fra himmelen over storgarden Bjørnstad,
opprinnelig fra Lalm i Vågå

Fin utsikt ved Bjørnstad
- og dette tror jeg er en linåker.
Arrester meg hvis jeg tar feil!

Akantusranker var populære motiv i treskjæringa i Gudbrandsdalen. De er brukt i strikkemønstre også. Veit du hvilken dør dette bildet er fra? Du får ingen premie for rett svar, men en stor stjerne i margen fra Vottelauget!

Skigardstaur er perfekte til å vise votter på, nesten i hvert fall. De er ikke så glatte som man kunne ønske seg når man skal tre på en mønsterstrikka ullvott. Jeg husker ikke hvem som foreslo å tre på en liten plastpose først, for at ikke kvister og fliser skulle sette seg fast i trådene på innsiden av votten. Takk for tipset, vi skal huske det til neste gang!

Jeg trodde egentlig jeg var ferdig med perioden der man drasser på vogn rundt på museer - men denne var kjekk å ha til vedkorga full av bjørkeved som vi dro med oss som rekvisitt. Eller, vi juksa vel litt, og hadde et par puter nederst...

Er det huset til Reveenka vi ser her? Jeg husker jeg sto modell til en plakat foran et liknende hus på andre siden av tjernet en sommer jeg jobba som omviser. I rondastakk og rutaliv og blåruta skjorte, som var det vi brukte til hverdags. Jeg sto og strikka, husker jeg, et grått sjal, i tradisjonell trekantform og rillestrikk, som vi bandt rundt oss når det var kaldt. Men jeg husker museumspedagogen var kritisk: Jeg skulle liksom være fra 100 år tilbake i tid, - og den gangen hadde de ikke rundpinner, mente hun. Den gangen for over tjue år sia hadde vil heller ikke digitalt kamera og internett, så jeg har dessverre ikke noe bilde å vise dere av den plakaten. 

I stedet får dere nok et bilde av de sju vottene våre - som takk til  Maihaugen for å ta vare disse vakre gamle bygningene, - og for å la oss få boltre oss med vottene våre!